Akershus festning og Christiania 1716

Akershus festning og Christiania 1716

21. mars 1716 så soldatene på Akershus festning den svenske hæren flytte seg over isen ved Ormsundet innerst i Oslofjorden. Målet var festningen og Christiania by.

Av: Besøkssenteret på Akershus festning og Forsvarsmuseet

Kommandanten på festningen, oberst von Klenow, beordret ildgivning mot de svenske styrkene straks de var innenfor rekkevidde av kanonene. Som en følge av det voldsomme bombardementet måtte svenskehæren forflytte seg videre fremover i ly bak øyene. Ved Nakholmen red kavaleriet én etter én over mot Bygdøy for å gi festningen vanskeligere mål å treffe. Infanteristyrkene gjorde deretter det samme. Likevel ble en del svenske soldater og hester drept av kanonene. Kommandanten fortalte senere i brev til kong Frederik 4. at de fikk has på omkring 70 svensker. I trygghet på Bygdøy flyttet den svenske hæren seg videre over Frognerkilen og opp mot Gamle Aker kirke. Her slo den leir for natten.

Christiania inntas – Akershus festning beleires

22. mars 1716 red de svenske styrkene, fire mann i bredden, inn i Christiania by. Inntoget skjedde helt uten dramatikk. Byen var forlatt av de aller fleste og den norske hæren var flyttet ned til Gjellebekk, ved Drammen. Kong Karl 12. opprettet sitt hovedkvarter i forstaden Varterland. Svenskene begynte umiddelbart å forberede et stormangrep mot Akershus festning. Karl 12. og hans artillerister satte opp to mindre kanonbatterier i byen for å starte beskytningen av festningen. Disse lette kanonene utgjorde ingen fare for festningens kraftige murer.

Stormangrep

På festningen var man godt forberedt på de svenske styrkenes ankomst. Garnisonen var økt til hele 3070 mann og 149 skyts, som er ulike slags kanoner. Svenskenes første storming ga dårlig resultat. Ildgivningen fra festningen var så kraftig at angriperne måtte holde seg i dekning. Natt og dag holdt soldatene på festningen oversikt over svenskenes bevegelser. Kommandanten beordret heftig ildgivning inn i byen for å stagge okkupantene. Flere hus ble totalskadd under dette bombardementet og branner som fulgte. Mange svensker soldater og offiserer ble drept. Bybefolkningen viftet med hvite tørklær da de beveget seg i byen for å unngå å bli skutt av festningens skarpskyttere. To senere forsøk på storming var også mislykket.

Forsterkninger

Karl 12. innså at han ikke ville kunne overliste festningen ved stormangrep. Han måtte derfor avvente ankomsten av tyngre beleiringsskyts. Samtidig begynte norske styrker i stadig større grad å hindre de svenske styrkenes øvrige krigsanstrengelser. Situasjonen ble fastlåst. De svenske styrkene led stadig flere nederlag ved trefninger mot norske styrker og forsyningslinjene ble brutt. Det var vanskelig å skaffe proviant til de svenske soldatene. I slutten av april brøt isen på Oslofjorden og forsterkninger kom fra Danmark, hele 4 000 mann. Karl 12. valgte da å avbryte beleiringen og trakk seg tilbake over Ekeberg, deretter mot Onstadsund og mot Frederikshald (Halden).

Beleiringen i 1716 varte i 39 dager. Dette var den niende og siste beleiringen i festningens historie. Også denne gang holdt Akershus festning de angripende styrkene ute.

Christiania sett fra Hovedøya
"Kristiania fra hovedøen" malt av Jac Coning i 1698. Foto: Worm-Petersen, Severin / Norsk Teknisk Museum
Akershus festning og Christiania by 1716
Christiania 1716. Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling. Foto: Forsvarsmuseet

Kommentarer

kommentarer