Anna Colbjørnsdatter på Norderhov

Anna Colbjørnsdatter på Norderhov

Anna Colbjørnsdatter er en av de mest myteomspunnede personer i norsk krigshistorie. Ove Malling utga i 1777 boka «Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere» der han presenterte Anna Colbjørnsdatter som en heltinne. Hennes handlinger er delvis dokumentert og heltinnestatusen er forsterket av vandresagn og tradisjoner som priser hennes oppfinnsomhet, målbevissthet og snarrådighet. Helteglorien ble hennes etter det som tok sted i Norderhov i 1716.

Av: Svein Norheim

Det ser ikke ut til at samtida var særlig opptatt av Anna Colbjørnsdatters innsats på Norderhov. Å framheve kvinner på den tida var nok heller ikke helt stuerent. Men tradisjoner og sagn er klare i sin hyllest av Annas innsats, mens historikerne svært skeptiske og avvisende til at hun hadde hatt noen betydning. Lenge var det opplest og vedtatt av rikshistorikerne at hennes innsats var uten interesse, men lokalhistorikerne der imot lette etter bevis for å underbygge tradisjoner og sagn.

I dag er nok holdningen at Annas innsats blir vurdert som betydelig, og at hennes handlinger var planlagt og bevisste. Så finnes det ulike tradisjoner om handlinger og uttalelser som ikke finnes i samtida beskrivelser av hendelsene. Men disse vandresagnene lever og forsterker bare den handlekraftige kvinnens rolle i en krisetid for riket. Nevnes bør også at Anna hadde halvsøsken i Fredrikshald – Hans, Peder og Maria – som alle også ble en del av den nasjonale heltebeskrivelsen. Alle handlekraftige personer med stor selvtillit – på samme måte som Anna.

Anna Colbjørnsdatter i kildene
I kallsboken for Norderhov 1732 har sognepresten Hans Rosing etterlatt seg en avskrift fra ”Provstens Bog” der det gis en beskrivelse av hendelsen uten at Anna nevnes spesielt:

«Imod klokken 3 (2?) på Natten ankom de til Norderhovs prestegård i all Stillhet [……] i fullt Renn, til Hest, red inn iblandt Prestegårdens Hus med Skudd og blanke Palasker, overfalte Fienden i Søvn. Hvorefter Svenskene ble forvirret og spredt uten det ringeste til deres Forsvar, dels ihjelskutte, mange slagne og nedsablede, Hestene skutte og hugne. Ja, det meste av Hestene ble så skremte at de slet seg løs og fløi over Jorder og Enger til Skogs. Oberst Löwen kom ut av Kammeret og med hans Offiserer ble fangne straks nede ved Kirken i hans Underklær som han på Sengen hadde ligget med […] Ingen unnslapp fordi Hester og Folk var i den ytterste Forvirring av Skudd, Rop, jammerlige Hyl og store Skrik. Den ene kjente ikke den andre og de som hadde litt Krefter søkte marken og Skogene for å fly til Skogs.»

Annas egen berettelse
Anna selv skrev et brev til nevøen og pleiesønnen Joachim Frederik Ramus i København og datert 13. august 1729. Her beretter hun om hva hun mente skjedde denne kritiske dagen i 1716:
«… da Fienden havde indqvarteret sig her i Gaarden, hvilket ikke gik af for mig uden stor baade Forskrækkelse og Forliis, som vel er bekjendt, men dog udi alt dette gjorde Fienden saa sikker og tryg, at han ventet sig ingen Fare, indtil Vores kom, som jeg vel forud vidste skulde komme, og attaqverede dem her paa Gaarden imellem Husene, slog Fienden paa Flugten, tog deres Obriste Løwen med flere svenske Officierer fangen, og mange bleve døde paa Stedet, formedelst hvilken lykkelig Action baade Kongsberg og hele Districtet blev frelst fra en truende Fare og Ulykke …»

Kampene på Norderhov er omtalt i 1743 av sorenskriveren på Ringerike og i Hallingdal Christian Paludan og fogd Iver Wiel 1743. De skrev ned sine framstillinger som ledd i en undersøkelse iverksatt av Danske Kanselli i 1743. Andreas Bussæus’ ”Historisk Dag-Register over den stormægtigste Monark Kong Friedrich den Fierdes Levnets og Regjerings Begivenheder og Tilfælde”, utgitt i København 1777 omtales også hendelsene er en av de eldste trykte beskrivelsene. Samme år kom Ove Mallings bok «Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere» der Anna Colbjørnsdatter er omtalt. Andreas Faye gjengir i hovedsak tradisjoner og sagn i sine samlinger fra 1833 og 1843, men historiene om Anna ble viden kjent med P. A. Munchs ”Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug” fra 1838.

Dermed ser det ut til at Rosings kallsbok og Annas brev er de nærmeste kilder til hendelsene, mens de øvrige skildringene gjengir tradisjoner og sagn.

Nasjonalskalden Bjørnstjerne Bjørnson mintes Anna Colbjørnsdatters bedrifter i fedrelandssangen med ordene: «Kvinder selv stod op og strede som de vare Mænd».

Kilder
Per Holck (2003). Anna Colbjørnsdatter I Norderhov kirke. Ringerike 2003. ISBN 82-996833-0-0.
Ørnulf Hodne (2006). For konge og fedreland. Kvinner og menn i norsk krigshverdag 1550-1905.

Anna Colbjørnsdatter Ramus (1665/67 -1736). Datter av Colbjørn Torstensen Arneberg på Sørum og (halv)søster til Hans og Peder Colbjørnsen og Maria Colbjørnsdatter i Fredrikshald. Anna giftet seg i 1882 med farens kapellan Jonas Ramus. 1690 flyttet de og fem barn til Norderhov prestegård der Jonas hadde fått prestekallet. Anna overlevde mann og barn. Jonas Ramus og Anna ligger begge i krypten i Norderhov kirke. Foto; Oslo museum, Digitalt museum. Kopi av maleriet henger i Norderhov kirke.
Anna Colbjørnsdatter Ramus (1665/67 -1736). Datter av Colbjørn Torstensen Arneberg på Sørum og (halv)søster til Hans og Peder Colbjørnsen og Maria Colbjørnsdatter i Fredrikshald. Anna giftet seg i 1682 med farens kapellan Jonas Ramus. 1690 flyttet de og fem barn til Norderhov prestegård der Jonas hadde fått prestekallet. Anna overlevde mann og barn. Jonas Ramus og Anna ligger begge i krypten i Norderhov kirke. Foto; Oslo museum, Digitalt museum. Kopi av maleriet henger i Norderhov kirke.

Dragon Poul Putten

Gjetord går også om dragon Poul Putten (1685-1763) og offiseren Thor Hovland som var kjentmenn for de norske soldatene som kom til Ringerike. Poul Putten var født på Røyse. Det var de to som ble sendt ut fra Steinsfjorden mot Norderhov for å få kunnskap om hvor de svenske styrkene befant seg. Han ble skadet under kampene på Norderhov og måtte amputere den ene foten og fikk trebein. Seinere ble han husmann på Putten, under en av Klekken-gårdene i Haug, og livnærte seg som skomaker. Historiene går i bygda om den gamle krigshelten. I dag er det kun tufter igjen etter den gamle Putten-stua.

Klikk på bildene fra Putten nedfor for å lese billedtekstene.

Kommentarer