Fredrikstad i 1716

Fredrikstad i 1716

Ved slutten av året 1715 kom Karl 12. tilbake til Sverige og det varte ikke lenge før ryktene fortalte om svenske troppesamlinger i Bohuslän. Fredrikstad var en av landets største og viktigste festninger, både som forsyningsbase, havn og oppsetningssted for tropper.

Av: Tor Ulsnæs, Østfoldmuseene & Dag Strømsether

Etter det att Danmark-Norge nok en gang gått inn i den store nordiske krig i 1709 hadde lite blitt gjort for å styrke festningen i Fredrikstad, men man hadde en energisk kommandant, artillerioberst Peter Jacob Wilster, som ikke var redd for å komme på kant med byens innbyggere for å fremme de militæres behov.

Fra tidlig i februar 1716 hadde Wilster begynt sine krigsforberedelser med en rekke krav til borgerne i byen: De skulle holde åpen råk i isen på Glomma, man måtte oppgi tømmer- og matvarebeholdning og passe på sin varme. Beboere i forstedene Vaterland og Hestehagen skulle flytte inn i festningen ved behov og det skulle skaffes mat og ly til hester, dragoner og øvrig mannskap. Garnisonen i byen ble styrket med tre kompanier. Kveg innen en mils radius fra byen skulle inndrives, slaktes og saltes. Bønder og almue i Moss, Tune og Vembe fogderier måtte levere høy og mat til Fredrikstad. Bønder og almue i Smålenene, dagens Østfold, ble i tillegg utstyrt med «gewehr og ammunition» fra Fredrikstad arsenal til forsvar mot fienden.

«Innbyggere i full gewehr»

10. mars var «det ganske borgerskap og alle innbyggere i full gewehr». Borgerkompaniet under stadskaptein Johan Michelsen Sundt hadde fått utlevert flintelåsmusketter. Tre kanonskudd betydde at alle skulle være klare til strid. Den 14. mars viste fienden seg utenfor byen. Det var ryttere fra general Mörners armégruppe, som for noen dager siden hadde slått seg ned ved Hafslund. Svenskene ble holdt på avstand fra byen med kanonskudd. Noen høylåver på glaciet og byens marker ble også satt i brann, samtidig som man benyttet anledningen til å skyte forstaden på Vaterland så den brennte så at husklyngen ikke lenger forstyrret sikten sør for byen. Dagen etter, den 15. mars, dro svenskene nordover uten å angripe byen.

I regnskapene ser vi at man fra hovedfestningen skjøt åtte skudd med kuler og kardesker, fra Kongsten fort ble det løsnet ti kanonskudd mot svenskene. Til å brenne låver og øvrig bebyggelse gikk det med 36 stykk ti punds lichtkuler og ti stykk ti punds brannkuler. Både magistrat, borgere og fattige strandsittere mistet både hus og mye innbo. Inne i festningsbyen led de mye vondt i «den kolde vinters tid».

Betalte for spioner

I regnskapene framgår det også at Wilster «en anselig summa (200 riksdaler) til al optenkelig precaution daglig i disse vansklige tider til kunnskapers innhentelse, så og for å opmuntre bonden og landmanden så vel med penger som ved trusler for å innhente de fiendtlige fanger».  Slik kunne oberst Wilster følge med på hva svenskene foretok seg videre.

Da kunnskapen om det dårlig forsvarte svenske forsyningsdepotet i Moss nådde Wilster, hadde han nok mannskap til å sette i gang et angrep mot Moss, trolig planlagt i samråd med oberstløytnant Huitfeldt, som var stasjonert i nærheten av Fredrikstad.

Wilster ble senere i 1716 forflyttet, kanskje på grunn av klagene fra byborgerne, men trolig vel så mye kunnskapen om at Wilsters sønn, Domenicus, tidligere hadde desertert og gått i svensk tjeneste og bidratt aktivt i planleggingen av Karl 12. angrep på Norge.

Kommentarer