Fredriksten og Fredrikshald i 1716

Fredriksten og Fredrikshald i 1716

Fredriksten festning sto i begivenhetenes sentrum både i 1716 og 1718. To ganger angrep Karl 12. festningen, uten at han greide å innta den. Til sist falt han der den 11. desember 1718 (30 november i følge den svenske kalenderen). Begivenhetene i 1716 hadde stor innvirkning på festningen og innbyggerne i byen.

Av: Dag Strømsæther

Fredriksten festning hadde en nøkkelrolle i forsvaret av Norge, som den viktigste grensefestningen mot Sverige. I 1716 var den en moderne, sterk festning. For å ta Norge var det viktig å ta Fredriksten.

Festningen besto av selve hovedfestningen med fem sterke bastioner, de fremskutte fortene Gyldenløve, Overberget og Stortårnet, samt området mellom festningen og byen, Borgerskansen.

Felttog forbi Fredriksten

Under angrepet mot Norge i 1716 valgte Karl 12. om våren å gå utenom festningene Fredriksten og Fredrikstad og direkte mot Christiania (Oslo) og Akershus festning. I stedet skulle Fredriksten og Fredrikstad holdes i sjakk av en mindre svensk rytterstyrke under general von Aschenberg, men denne styrken kom for sent, var alt for liten og løste aldri oppgaven sin.

Etter tilbaketrekningen fra Christiania ville kong Karl gjerne sikre seg Fredriksten for å ha et fotfeste i Norge for et senere angrep. De svenske styrkene omringet festningen, men manglet tungt artilleri for å skyte i stykker murene. I stedet ville Karl 12. forsøke seg på et overraskelsesangrep.

Militære og sivile tropper

På festningen var det cirka 1350 stridende soldater under kommando av oberstløytnant Hans Jacob Brun.  Inne i selve festningen var det få bygninger og lite forlegningsplass, så de fleste soldatene måtte overnatte i brakker i Borgerskansen eller hos borgerne i Fredrikshald by, nå Halden. I selve festningen var det til enhver tid bare vaktmannskaper og en beredskapsstyrke.

Ved siden av de militære troppene hadde byens dessuten dannet et eget korps under ledelse av Peder Colbjørnsen. Dette korpset ble etter hvert sterkt og drev med forsvaret av byen og aksjoner  i områdene rundt byen på norsk og svensk side av grensen. De var viktige i forsøkene å brenne den bru Karl 12. bygget over Svinesund.

Mot byen

Svenskene ville utnytte dette og forsøke å avskjære soldatene fra festningen. Dette ville de gjøre ved et overraskende angrep mot Borgerskansen og byen. Derved håpet de å kunne ta byen med soldatene før disse kom seg inn i festningen, for deretter å kunne ta festningen med den fåtallige beredskapsstyrken.

Angrepet mot Borgerskansen satte inn natt til 4. juli 1716. Kongen ledet selv angrepet, men nordmennene i Borgerskansen ble varslet i siste liten, og greide å slå angrepet tilbake med store svenske tap. Heller ikke angrepet mot byen gikk helt som planlagt, de aller fleste soldatene greide å komme seg tilbake til festningen, men svenskene inntok byen. Situasjonene var nå omtrent som i Christiania, svenskene hadde byen men greide ikke å ta festningen.

Tente på egen by

Kommandanten og borgerne var enige om at hvis denne situasjonen skulle oppstå var det bedre å tenne på byen og drive svenskene ut på den måten. Først ble det forsøkt med brannkuler fra festningen, men svenskene greide å slukke. Deretter ble folk sendt inn i byen og greide å tenne på. Den kraftige brannen drev svenskene ut og over den ødelagte bybroen under full beskytning fra festningen. Mange svensker ble drept eller falt i elven, og mange døde i brannen.

Store forluster

Til sammen mistet svenskene mer enn 600 soldater i angrepet, dessuten ble to generaler, en oberst, en major og seks kapteiner drept. Da svenskene kom over på nordsiden tente de selv på resten av byen, til sammen brant 330 hus i byen ned og byens borgere mistet alt. Sivile i byen ble også drept i angrepet og brannen. Men angrepet på Fredriksten måtte Karl 12. gi opp for denne gang.

Borgernes innsats ved å late sin egen by gå opp i flammer inspirerte Bjørnstjerne Bjørnson til fjerde vers i nasjonalsangen: «Thi vi landet heller brente enn det kom for fall, husker bare hva som hendte ned’ på Fredrikshald»

Se reportasje fra NRK i 2016 fra gjenskaping av slaget ved Borgerskansen.

Angrepet på Halden. Bildet viser tre situasjoner i ett: Beskytingen av byen, brannen og svenskenes tilbaketrekning til Nordsiden. Kobberstikk av Johann Christian Gottfried Fritzsch (tysk, ca. 1720-1802) etter tegning av Johann Jacob Tischbein (tysk, 1724-1791).
Angrepet på Halden. Bildet viser tre situasjoner i ett: Beskytingen av byen, brannen og svenskenes tilbaketrekning til Nordsiden. Kobberstikk av Johann Christian Gottfried Fritzsch (tysk, ca. 1720-1802) etter tegning av Johann Jacob Tischbein (tysk, 1724-1791).
Kartet viser Fredrikshald med forskansninger i 1661. Kart i Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger
Kartet viser Fredrikshald med forskansninger i 1661. Kart i Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger
Kart over Fredriksten festning og byen Fredrikshald i 1701.
Kart over Fredriksten festning og byen Fredrikshald i 1701.
Tysklaget "situationscarte von Fridrich stein und Unterligenden Stadt Fridrichs hall" fra 1700. Byen og festningen hadde stor betydning for hverandre.
Tysklaget "situationscarte von Fridrich stein und Unterligenden Stadt Fridrichs hall" fra 1700. Byen og festningen hadde stor betydning for hverandre.
Svenskenes tilbaketrekning over bybroen henimot kl. 18 om ettermiddagen 4. juli 1716. Det oppstår trengsel med fryktelige scener i det de forsøker å komme seg i sikkerhet til Nordsiden. Brannen har nå bredt seg til hele Sydsiden, og straks tar kirken fyr. Oljemaleri av Mark Postlethwaite, GAvA, 2006 (engelsk, f. 1964).
Svenskenes tilbaketrekning over bybroen henimot kl. 18 om ettermiddagen 4. juli 1716. Det oppstår trengsel med fryktelige scener i det de forsøker å komme seg i sikkerhet til Nordsiden. Brannen har nå bredt seg til hele Sydsiden, og straks tar kirken fyr. Oljemaleri av Mark Postlethwaite, GAvA, 2006 (engelsk, f. 1964).

Kommentarer