Gjellebekk skanse

Gjellebekk skanse

Karl 12.s storm på Akershus festning mislyktes. Styrkene ble omdisponert og alternative planer ble satt i verk. To avdelinger ble sendt ut i omgående bevegelser via Hakadal og Jevnaker og Lommedalsveien til Ringerike. Målet var å komme bakpå Gjellebekk skanse.

Av: Svein Norheim

Generalløytnant for de norske styrkene, Barthold Heinrich Lützow, fikk tillatelse av Slottsloven til å omdisponere 5200 soldater til stillinger ved Lieråsen. Hovedstyrken ble lagt ved Gjellebekk, Tranby.
Historien forteller om da de svenske soldatene slo leir for natta ved Hakadal Verk. Samtaler på fransk mellom svenske offiserer ble overhørt av prokurator på Hakadal Verk Søren Løchstøer. Dermed ble en grenader sendt av gårde på morgenen 27. mars. I dyp snø gikk han på ski over skogen fra Hakadal til Gjellebekk skanse i Lier for å varsle Lützow om de svenske troppebevegelsene. Denne strabasiøse ferden tok over et døgn, den ga siden opphav til Grenaderløpet. Lützow sendte umiddelbart en avdeling kavalerister mot Ringerike.
Fra disse svenske troppebevegelsene stammer også den kjente historien om Anna Colbjørnsdatter på Norderhov prestegård på Ringerike som sammen med sin tjenestejente narret de svenske soldatene.

Gjellebekk skanse
Lützow besluttet å forsterke og utvide Gjellebekk skanse som antagelig var etablert i 1715.  Den som fikk oppdraget var kaptein Hoffmann. Hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på Gjellebekk på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var skansen ferdigstilt. 5200 mann skulle forsvare skansene.
Også andre forsvarsstillinger ble bygd. Ved Gjellum ved Slemmestad ble det oppført forskansninger da det her gikk vei over Røyken mot Drammen. Stillingen ble bygd ut med kanonstillinger og kanonene ble hentet fra et innefrosset skip i Drammensfjorden. Stillingen ble besatt av generalmajor Sehested med 1. Søndenfjeldske Dragonregiment og noen kompanier fra Smaalenske Dragonregiment under majorene JC Schilling og GF Oldenburg. Oppsikten med stier og veier ble utført av lokale bønder som var lommekjent i traktene.

Angrepet på Gjellebekk
23. mars hadde Karl XII sendt ut en rekognoseringstropp på 600 mann i tre kompanier under kommando av oberst Dietrich Johan Löwenstierna. Det ble mer enn rekognosering. Først stormred svenskene gjennom forposten ved Ravnsborg i Asker, deretter sprengte de en framskutt stilling besatt med 30 dragoner. Da svenskene så den sterke stillingen på Gjellebekk, trakk de seg tilbake. Tilbaketrekkingen var preget av forvirring og hindret av den dype snøen. De var under konstant beskytning i flere timer av et norsk skiløperkompani på 70 mann. Svenskene skal ha mistet 19 mann og flere hester.
Etter rapportering til Karl 12. ble det besluttet av Löwenstierna skulle besette forskansningen Ravnsborg i Asker. Noen frontalangrep på Gjellebekk ble ikke siden satt i verk. Til det var stillingen for vanskelig å innta. Nå var hovedoppgaven å skaffe mat til de svenske soldatene. Forsyningslinjene til Christiania var kuttet og Karls 12.s hær på 7000 mann var tomme for mat og fôr.  Löwenstierna fikk ordre om å kreve «kontribusjon» dvs. beslaglegge mat fra de omkringliggende gårdene.

Etterord
Militærstrategisk vurderes Gjellebekk skanse som risikabel, da retrettmulighetene var svært begrenset. Hadde de svenske soldatene klart å bryte igjennom skansen ville veien til Drammen og ikke minst sølvgruvene på Kongsberg vært mer eller mindre åpen. Men nordmennene lyktes i å stanse Karl 12.s frammarsj takket være iherdig innsats – og dyp snø. 24 april ble de svenske styrkene fordrevet fra forskansningen Ravnsborg i Asker. Natt til 30. april trekker Karl 12. sine soldater ut av Christiania og marsjen mot Fredriksten begynner.

Gjellebekk-marmor

Under arbeidene med skansen oppdaget man at fjellgrunnen besto av marmor. I 1740-åra ble det startet marmorbrudd for bl.a. å skaffe byggematerialer til Frederik 5s store byggeprosjekt av Frederiks kirke på Amalienborg slott. Grunnsteinen til kirken ble lagt ned av kongen 31. oktober 1749, men kirken ble ikke fullført for i 1894 etter sterkt omarbeidete tegninger.
Kong Frederik 5 besøkte marmorbruddet (25. juni) 1749 og i den anledningen ble det reist en åtte meter stor obelisk til minne om besøket. Øverst på obelisken er det kongekrone på tre sider. På den fjerde sida er det hogd inn følgende:
«DA DEN STORMÆKTIGSTE KONGE OG HERRE KONG FRIDERICH DEN FEMTE FØRSTE GANG BESØGTE SIT KONGERIGE OG TILLIGE D. — 1749 BENAADEDE DETTE MARMORVERK MED SIN ALLERHØIESTE NERVERELSE EN DENNE OBELISCUM TIL ÆVIG AFMINDELSE OPREIST FOR DERVED SKIØNDT UFULDKOMMEN AT UNDERRETTE EFTERKOMMERNE OM DEND MERE END FADERLIGE FORSORG ALEERHØIST HANS MAJESTÆT HAR HAFT FOR VERKETS OPTAGELSE OG FREMVEXT».
Marmorforekomsten på Gjellebekk ble i stor grad brukt som råvare for kalkframstilling. Gjellebekk marmorens kvalitet varierte sterkt.

Les om Marmorkirken.

Klikk på bildene under for bildetekster og full størrelse.

Lær mer

Slottsloven på Akershus ble opprettet i februar 1704 og besto av en rekke øvrighetspersoner som skulle være et råd for stattholderen under den store nordiske krig. Rådet holdt til på Akershus slott – derav navnet. Slottsloven ble opphevet i april 1722. Lokalhistoriewiki om Slottsloven.
Grenaderløpet ble etablert i 1969 til minne om prestasjonen til grenaderen som i dyp snø gikk på ski fra Hakadal til Gjellebekk. Et av de lengste skirenn på over 90 km.  Wikipedia om Grenaderløpet.

Oberst Lövenstiernas soldater angriper forskansningene ved Gjellebekk. Illustrasjon av Andreas Hauge
Oberst Lövenstiernas soldater angriper forskansningene ved Gjellebekk. Illustrasjon av Andreas Hauge
En udatert kartskisse fra Generalstabens arkiv, i svært grov målestokk, er så langt den eneste kjente historiske kilden som gir en framstilling av hvordan skansene på Gjellebekk og Gjellum så ut i 1716». Fra «Gjellebekk skanse med omkringliggende strukturer. Registrering, rapport april 2016. Forsvarsbygg og Buskerud fylkeskommune».
En udatert kartskisse fra Generalstabens arkiv, i svært grov målestokk, er så langt den eneste kjente historiske kilden som gir en framstilling av hvordan skansene på Gjellebekk og Gjellum så ut i 1716». Fra «Gjellebekk skanse med omkringliggende strukturer. Registrering, rapport april 2016. Forsvarsbygg og Buskerud fylkeskommune».

Kommentarer