OM KRIGEN

Den store nordiske krigen varte over 21 år mellom 1700 og 1721. Land over hele nordre delene av Europa og langt ned over kontinentet var involvert i krigen og dens utvikling. I lange tider ble soldater fra Norden sent ut over for å krige for eget land eller leid ut til andre land. I de siste årene av krigen kom grenseområdene mellom Norge og Sverige i fokus. Etter krigen sto Europa foran en ny tid.

Av: Aron Erstorp, Armémuseum, Bodil Andersson & Tor Ulsnæs, Østfoldmuseene

I år 1700 erklærer Peter 1. av Russland, Fredrik 4. av Danmark-Norge og August 2. av Polen-Sachsen krig mot Sverige. De tror Sverige nå er svekket med en ny ung konge. Det er imidlertid ikke tilfelle, den svenske hæren er omorganisert og i god stand. Når krigserklæringen kommer svarer svenskene med å angripe Sjælland. Den danske kong Fredrik 4., som er fetter av Karl 12, blir tvunget til fred med Sverige. Danmark-Norge står utenfor krigen frem til 1709.

Den svenske hæren drar direkte videre over Østersjøen når Danmark er blitt slått. I Baltikum vil kongen redde den svenske byen Narva, som er under beleiring av russiske tropper. Dette er innledningen på mange år der svenske tropper fører krig utenfor landets grenser. Det er krig rundt Østersjøen og langt inn i Polen, Russland og Ukraina. Krigslykken varierer. I 1709 vinner Peter 1. av Russland et stort slag over Karl 12. ved Poltava i dagens Ukraina.

Sverige ble styret på distanse
Mange blir drept i slaget ved Poltava, og av de svenskene som overlever er det mange som blir krigsfanger hos russerne. Karl 12. reiser over grensen til det Osmanske riket sammen med rundt 1000 av sine soldater. Den svenske kongen blir i denne regionen i fem år. Han styrer fortsatt Sverige som enevoldskonge til tross for den store avstanden. Styret tar seg for det som skal skje i krigen og alle de tingen som preger livet for vanlige folk hjemme i Sverige. Dessuten sender han ut flere vitenskapelige ekspedisjoner som reiser videre inn i Orienten.

Danmark tilbake i krigen
Årene i forkant av slagen ved Poltava står Danmark-Norge utenfor den store nordiske krigen. Etter slaget i 1709, når svenskekongen er langt vekk blir Danmark med i krigen nok en gang. Det blir nye krigshandlinger i områdene mellom de danske og svenske rikene. Fredrik 4. er særlig interessert i å få tilbake de områdene som landet mistet ved freden i Roskilde i 1658. Mange av dem som bor i Skåne, Halland og Bohuslän føler seg dessuten knyttet til Danmark.

Om høsten 1709 kommer danske tropper til Skåne for å ta det tilbake. Dette forsøket lykkes ikke og danskene taper i slaget ved Helsingborg i 1710. Selv om svenskene vinner dette slaget går det ikke bra for Sverige i krigen i årene fremover. Forsvaret i øst faller sammen i 1714 og russiske tropper får kontroll over Finland. 5 000 sivile fra Finland flykter vestover til det som er Sverige i dag.

Danske tropper inn i Bohuslän og Värmland
I 1711 går tropper fra Norge inn i Bohuslän og Värmland. Disse aksjonene gir ikke noen militære resultater men har stor innvirkning på de menneskene som bor i grensestrøkene. Mesteparten av Danmarks og Sveriges operasjoner  i denne perioden finner likevel sted på sjøen mellom Danmark og Tyskland og utenfor de svenske provinsene i Tyskland. I disse slagene går det ikke godt for svenskene.

Etter lang tid utenlands reiser Karl 12. i 1715 oppover i Europa. I desember 1715 kommer han etter mange år tilbake til Sverige og vil ta seg av Danmark. Første plan er å ta København, men værforholdene fører til at det ikke blir noe av dette.

Toget mot Norge
Valget blir isteden å gå mot Norge for å erobre Christiania (Oslo). Etter noen måneder med kamper forskjellige steder på Østlandet måtte svenskene trekke seg tilbake over grensen. De norske styrkene viste seg å være kampvillige og de var godt informert om svenskenes operasjoner. Offiserene, mesteparten fra Danmark men noen fra Norge, var krigsvante. Svenskene var kjent for å bruke rytterne sine svært effektiv, men denne taktikken kunne ikke brukes effektivt i det norske terrenget.

Høsten 1718 starter Karl 12. nok en gang et felttog mot Norge. Svenskene kommer denne gang med 48 000 mann som er fordelt på to armeer. Kongen kommer inn fra sør med de største styrkene. General Armfeldt går med mindre tropper over fjellene for å ta Trondheim. Felttoget slutter brått. Karl 12. blir truffet av et skudd i hodet når han er i en av løpegravene utenfor Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden). Når kongen er død gis beskjed til Armfeldt om å trekke troppene tilbake over fjellet. 5 500 soldater begynner å gå fra Norge. De har kun små forsyninger og blir overrasket av en kraftig snøstorm. Mer enn halvparten av soldatene blir drept av kulden, de som overlever blir hardt rammet av frostskader.

Slutten på krigen nærmer seg
Når kongen er død faller det store svenske riket i stykker. Den russiske flåten brenner byer og landsbyer langs den svenske østkysten fra Umeå til Norrköping. Hjertet i riket, Stockholm, er i stor fare. Sommeren 1719 blir russerne stoppet fra å erobre Stockholm. I samme perioden rykker danske og norske styrker inn i Sverige fra Norge, men trekker seg raskt ut igjen.

I årene 1719-1721 blir det forhandlet for å slutte den store nordiske krig. England  leder denne prosessen og styrer resultatene. Sverige tvinges til å gi fra seg Baltikum og nesten alle de områder det har hatt i Tyskland. Det blir dessuten besluttet at Sverige heretter skal betale toll i Øresund. Det lykkes ikke for Danmark-Norge å få tilbake de områdene som fra før er tapt til Sverige.

Etter over 20 år med krig er mange blitt drept i alle landene som var med i krigen. Sverige mistet 200 000 soldater av svensk og finsk opprinnelse, Finland var ved denne tiden en del av Sverige. De drepte tilsvarer en hel generasjon av unge menn. I tillegg dør i disse årene 100 000 svensker av pest, dessuten var avlingene svært dårlige flere år i 1710-årene. Samtidig kostet det svært mye å drive med krigføringen. Kostnadene for krigen var store også for Danmark-Norge, selv om ikke like mange ble drept siden landet ikke deltok i krigen alle årene. Noen beregninger tilsier at 20 000 norske menn døde i militæret i de elleve år landet var i krig og omtrent 10 000 sivile døde. Antall innbyggere i Norge var ved denne tiden mindre enn 500 000, og omtrent seks prosent av befolkningen ble borte, og det at mennene var krig og ikke å var med å bygget landet rammet samfunnet hardt.

Når denne lange krigen var over nærmet Europa seg en ny periode. De landene som gikk inn i krigen var styrt av konger som var enevoldsherskere som bestemte alt selv. Etter krigen beveger flere av landene seg mot det vi i dag kaller demokratisk styre. Sverige blir først styrt av dronning Ulrika Eleonora, søster av Karl 12. Etter henne blir tronen gitt til man hennes som kom fra Tyskland og ble svensk konge med navnet Fredrik 1. I Danmark-Norge blir Fredrik 4. sittende på tronen til 1730.

I Europa var tiden i ulage

I hundrevis av år var tiden i Europa i ulage. Grunnen til dettevar at ulike land brukte forskjellige måter for å måle tiden. Noen brukte den julianske kalenderen, andre den gregorianske. I de nordiske lendene skiftet man kalender ved forskjellige tidspunkter.

Sverige brukte under den store nordiske krigen den gregorianske kalenderen og Danmark-Norge den julianske. De ulike kalendrene ga en tidsforskjell på elleve dager. Det fører med seg at når svenskene skriver historien sin sier de at Karl 12. gikk inn i Norge 23. februar 1716, mens det i Norge heter at dette skjedde den 6. mars. Dette betyr at det i Sverige er godt kjent at Karl 12. døde den 30. november 1718, selv om det i Norge heter at det skuddet som var viktig for å avslutte den store nordiske krigen ble skutt den 11. desember.

År 1700 gikk Danmark-Norge over til den gregorianske kalenderen sammen med mange av områdene i Tyskland. Ved den tiden hadde Polen allerede brukt det nye systemet i godt over ett hundre år. Sverige med Finland byttet ut den julianske kalenderen mot den gregorianske i 1753. Russland, som også deltok i den store nordiske kriget skiftet kalender først i 1918.

Når vi skriver historien på denne siden blir den gregorianske kalenderen brukt for det som skjer i Norge. Den julianske kalenderen brukes for ting som finner sted i Sverige.

Les mer
Den gregorianske kalenderen ble utviklet fordi den er mer lik året til solen enn det den tidligere julianske kalenderen var.

Les mer om den julianske kalenderen og den gregorianske kalenderen.

1700-talssoldater i strid. Foto: Jan Vatn
1700-talssoldater i strid. Foto: Jan Vatn