Sponviken skanse erobres

Sponviken skanse erobres

Da den svenske general Delwig hadde kontroll med Svinesund og flytebrua var på plass i midten av mai 1716, var Sponviken skanse neste mål. Denne skansen laget problemer for de svenske troppperne da den behersket innseilinga til fjorden og kunne være et arnested for stadige angrep mot svenske stillinger.

Av Svein Norheim

Skansen ble bygget på Kjeøa, en halvøy vest for Sponviken. På den sørøstre høyden ble det i 1675 under Gyldenløve-feiden (1675-1679) oppført en provisorisk redutt  av tømmer. Skansen kontrollerte innseilinga til Halden og Fredriksten festning. I de påfølgende åra ble skansen forsterket, men først i 1698-1701 ble det gjort et grundigere arbeid. Nå ble skansen oppført med såkalt løs mur og jord og med et massivt sentraltårn.  5. juni 1704 var Kong Frederik 4 på inspeksjon på Sponviken skanse.

Angrepet

Sponviken skanse var utstyrt med ti kanoner og 150 mann og proviant for tre måneder. Allerede 22. mai hadde svenskene gjort et forsøk. 200 mann hadde besatt de nærliggende hus, men en intens kanonade fra to sjalupper på havna tvang de svenske soldatene til retrett. Kommandant og løytnant Hans Jørgen Günther ertet også på seg svenskene ved å legge beslag på et større antall tren-hester («trosshester»).

3. juni var det alvor, nå var den svenske tålmodigheten slutt. General Delwig gir marsjordre til oberst Liebert Rosenstjerna med 900 mann fra Västgöta-Dals Regiment. Soldatene setter seg fast i bergknausene rund skansen og fyrer løs med sine geværer – som en oppvarming. 6. juni ankommer Karl 12. med general Delwig. Sponviken skanse blir nå beskutt fra Saltbobacken på svensk side av fjorden uten synderlig virkning. Så brakte man fram to mørsere. De kastet 96 bomber mot skansen. Ni av bombene falt inne i skansen og sprengte blandt annet tre porter.

Hot om henretting gav kapitulasjon

En parlamentær ble sendt til skansen med oppfordring til kommandant Günther om å overgi seg. Da Delwig truet med å henrette («springe over klingen») alle på fortet hvis de måtte storme, ga kommandant Günther opp og kapitulerte med fire offiserer og 150 mann (en drept og fem såret). Offiserene var kaptein Henrik Knoph, løytnantene Günther, Adolph Qvernheim og Henrik Christoph Cortin. Unntatt Qvernheim ble alle utvekslet 25. september.

Misæren med forsvaret av Sponviken skanse fikk et rettslig etterspill. Günther hadde fått åtte dagers permisjon av Karl 12. for å dra til Fredriksten for å forklare seg. Her framkom beskyldninger mot Knoph. Etter fangeutvekslingene ut på høsten ble både Günther og Knoph stilt for krigsrett og dømt til «kassasjon», det vil si avskjed i unåde.

Skansen brennes

Svenskene erobret fire stykk tolv punds, fire stykk seks punds og to stykk tre punds kanoner. Sponviken skanses skjebne var avgjort. Skansen ble brent og demolert og har siden ikke blitt bygd opp igjen. I dag kan vi fortsatt lese konturene av skansen og stor forhøyning utgjør rester av tårnet. Det eneste som står igjen intakt er kruttkjelleren (magasinet) oppført med tønnehvelv.

Kilder

CO Munthe (1906): Frederikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720.
Olaf Forstrøm (1915): Fredrikshald i 250 Aar. 1665 – 1915, del I.
Johan August Lagermark (1883): Karl XII:s krig i Norge 1716.
Helge Warberg (1996): Sponviken. Historien om et strandsted.
Svein Norheim (2012): En kulturminneseilas på Ringdalsfjorden og Iddefjorden.

Detalj av maleri av Sponviken skanse. Skansen sett fra Sponviken. Det røde taket er tårnet på skansen. Ill.: Jacob Conning, kopi. Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger.
Detalj av maleri av Sponviken skanse. Skansen sett fra Sponviken. Det røde taket er tårnet på skansen. Ill.: Jacob Conning, kopi. Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger.

Termer fra krigen

Mørsere: En bombekaster som slynger prosjektiler i høy, krum bane. Les om bombekastere i Wikipedia.

Redutt: Et lukket skanseverk. Les om redutter i Wikipedia.

Sjalupp: En type båt. Les om sjalupper i Wikipedia.

Klikk på bildene for å se bildetekstene..

Kommentarer