Stor-Ingvald på Levring

Stor-Ingvald på Levring

En av de første mytene omkring Armfeldt-toget i Trøndelag kommer seg fra det som tok sted på gården Levring. Der kjempet blant de andre dragonen Stor-Ingvald.

Av: Frode Lindgjerdet, Rustkammeret Trondheim

Under retrett fra Stene skanse fulgte en serie med trefninger som sinket karolinerne såpass at den norske hovedstyrken kom seg unna. Hendelser herfra dannet også opphavet til en av de første mytene omkring Armfeldt-toget. En norsk dragon ved navn Ingvald Landfaldneset, kjent som Stor-Ingvald, deltok i fektingene som oppstod på gården Levring lengre ned i dalen. Han skal ha slåss med ryggen mot veggen og kårde i hånden. Til sist kjempet Stor-Ingvald visst nok fra stabburstrappen og hogg ned tolv svensker før han selv ble drept.

Fire andre dragoner skal også ha blitt drept på Levring den dagen. Sannheten om hva som skjedde er nok gjemt i historiens mørke, men minnet levde i alle fall videre i ulike varianter og i 1901 ble det avduket et minnesmerke over Stor-Ingvalds bragd. En svensk rapport beretter også om en “utgammel” bonde som stilte seg opp ved veien for å skyte Armfeldt. Men bonden fikk klikk og ble i stedet offer for en svensk pistolkule.

Gården Levring ble som mange andre i Verdal hardt rammet av krigen. Sønnen på gården, Ola, var soldat. Forlagt i Trondheim, ble han blant de om lag 1 000 soldatene som døde der under felttoget, de fleste av sykdom. Mora døde i november, mens faren døde utpå vårparten. Ei 15 år gammel jente skal også ha død på gården. Svenskene skal i tillegg ha rasert husene, tatt skigardene til ved, stukket av med femten tønner bygg, ti tønner havre, 60 lass høy, tre hester, åtte kyr og tjue små fe, i tillegg til redskaper og tøy.

I trefningen ved gården Levring var dragoner i strid. Bilde: Alf Lännerbäck
I trefningen ved gården Levring var dragoner i strid. Bilde: Alf Lännerbäck

Kilder

Verdalselva.

Verdal historielag. Årsskrift 1978.

Kommentarer