Svinesund angripes

Svinesund angripes

Karl 12. endret taktikk etter det mislykkede angrepet på Akershus festning i 1716. Nå ble Fredriksten festning det fremste målet. Svinesund måtte kontrolleres for å sikre de svenske forsyningslinjer og retrettmuligheter.

Av: Svein Norheim

General Johan Winrich von Delwig (+ 1716) sto for arbeidet med flytebrua. Arbeidet var lenge forberedt ved at det var lagt opp store mengder tømmer ved Ringdalsfjorden, den yttre del av Iddefjorden som begynner ved Halden. Et antall store prammer ble bygget. Prammene ble dekket med lemmer og bordganger.

Delwig måtte sørge for full kontroll på begge sider av sundet. Oberstløytnant Landsberg med 440 mann og seks kanoner ble sendt ut for å uroe det svenske arbeidet. Landsberg plasserte 65 bergenhusinger ved Svinesund, mens han selv returnerte til Fredriksten. Bergenhusingene trakk seg unna og søkte seg inn på Sponviken skanse.

Innseiling sperret

Omkring midten av mai var brua ferdig. Arbeidet ble inspisert av Karl 12. Nå var innseilinga til Fredrikshald effektivt sperret. De siste skipene seilte inn 23. april, og det siste skipet seilte ut 9. mai.

Situasjonen var nå alvorlig både for Fredriksten og byen. Forsyningslinja sjøveien var stengt. Kommandant Brun, admiral Gabel og Peder Colbjørnsen planlegger nå et angrep på flytebrua. 21. mai startet byggingen av en artilleripram.

Artilleriprammen

Flytebrua som nordmennene hadde slått over Svinesund i 1711 lå lagret på Grønland ved bybrua. To av delene til flytebrua fikk Peder Colbjørnsen disponere og 20 mann fra garnisonen til byggearbeidene. Brodelene ble dekket med bjelker og plank til flyteevnen var god nok. Som overbygning, var det tre vegger av solide bjelker som på begge sider ble kledt med tykke plank. Veggene skal ha blitt fylt med mose, hår og høy.

Prammen var cirka ti ganger ti meter. Hver av veggene hadde to «stykkhull» for kanoner og  skytehull for geværer. Prammen var bestykket med to stykk 18 punds kanoner, to tolv punds og to åtte punds kanoner.

Angrepet

2. juni ble angrepet iverksatt. Artilleriprammen hadde seks kanoner og fregatten «Den kronede Rose» var bestykket med 22 kanoner. På signal fra Fredriksten festning, to ganger ni skudd, skulle angrepet begynne. «Den kronede Rose» og artilleriprammen skulle nå fram til flytebrua samtidig. Da det var lite vind, måtte fregatten bukseres med galeier.

Bukserlina brast og «Den kronede Rose» drev av og endte i en tømmerlense som svenskene hadde lagt ut som beskyttelse på vestsida av brua. Svenske styrker stormet ut og entret fregatten. 70 nordmenn ble tatt til fange. «Den kronede Rose» ble senket for å sperre seilleden gjennom sundet ytterligere.

Så nærmet den norske artilleriprammen seg sundet under ledelse av Peder Colbjørnsen. Denne merkelige farkosten, stykkprammen, måtte varpes framover – et omstendelig arbeid. Artilleriprammens mannskap besto av folk fra Det frivillige Kompani og noen fra Borgebevæpningen og et par artillerister fra Fredriksten. Stadsløytnant Samuel Olsen Lembachs hadde kommandoen over kanonbetjeningen. Omkring 120 soldater skulle følge i småbåter.

Artilleriprammen ble varslet om hendelsene og de ankret opp utenfor skuddhold. Nordmennene slo retrett tilbake til Iddefjorden med uforrettet sak. De ble satt under sterk artilleriild fra de svenske batteriene som var etablert på Knivsø og Lundestadlandet og fra fjella på Svensk side.

Kilder
CO Munthe (1906): Frederikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720.
Olaf Forstrøm (1915): Fredrikshald i 250 Aar. 1665 – 1915, del I.
Johan August Lagermark (1883): Karl XII:s krig i Norge 1716.
Svein Norheim (2012): En kulturminneseilas på Ringdalsfjorden og Iddefjorden.

Om general Delwig i svenskt biografiskt lexikon.

Kart, udatert, men tegnet etter 1717. Kartet viser ulike forsvarslinjer både på svensk og norsk side slik de antagelig ble seende ut etter de store arbeidene i løpet av 1717. Karl 12. kartsamlingen Nasjonalbiblioteket.
Kart, udatert, men tegnet etter 1717. Kartet viser ulike forsvarslinjer både på svensk og norsk side slik de antagelig ble seende ut etter de store arbeidene i løpet av 1717. Karl 12. kartsamlingen Nasjonalbiblioteket.
Karl 12.s felttog 1716. Flytebru slås over Svinesund. Karl 12. og general Delwig inspiserer arbeidene. Kungliga Biblioteket.
Karl 12.s felttog 1716. Flytebru slås over Svinesund. Karl 12. og general Delwig inspiserer arbeidene. Kungliga Biblioteket.

Kommentarer