Tore på Økedal

Tore på Økedal

Når naboen kommer på plyndringstokt, tror man kanskje at valget står mellom flukt og motstand. Men Tore på gården Øksendal i Sokndal, valgte en finurlig utvei.

Av: Frode Lindgjerdet, Rustkammeret Trondheim

Under felttoget i 1718 kom en svensk avdeling til Soknedal og de nærmeste bygdene omkring. De skal ha kommet fra Støren og fulgt elvene Mosokna og Hauka. Når folk på gårdene hørte at de nærmet seg, ble de grepet av skrekk og rømte fra gårdene sine. Gården Økdalen lå cirka 1,5 kilometer øst for Hauka og eieren Tore fra Anshus var ungkar. Da han hørte at svenskene nærmet seg, rømte han ikke, men klekket ut en plan for å berge mest mulig av det han hadde. Først leide han en ung staslig hingst vekk i sikkerhet øverst oppi marka. Så ba han tjenestefolket diske opp i røykestua med alle slags godsaker. Det manglet heller ikke på øl og brennevin.

Da svenskene kom til gards, gikk Tore ut og ønsket dem velkommen, og sa: «E ha venta dokk læng no. No må dokk kommå inn å få dokk lite te-livs». Svenskene gikk inn og forsynte seg av all maten som var satt fram. De hogg spekemat med kårdene sine, og merkene etter huggene skal være synlige i bordet den dag i dag. Svenskene dro igjen fra gården uten å ta med seg eller ødelegge noen ting. De må nok ha glemt sitt egentlige æren så som Tore hadde disket opp. Men på nabogårdene fòr de ille fram. På nabogården Høgsteggen tok de med seg en unghest, fra Hauka skal de ha dratt over åsene ned til bygda hvor de snakket om Tore på Økedal og at han nok måtte være litt «tokig».

Husene på Økedal ble i 1812 flyttet noe lengre sør på gården. Røykestua hvor Tore disket opp for svenskene, sto igjen før også den ble flyttet i 1850. Langbordet ble flyttet inn i nystua, men det var så langt at det måtte kuttes av 3 alen for at det skulle få plass.

Kilder

Olaf O. Solberg. Bygdesagn fra Soknedal, Svensken på Økdal, i Gauldalsminne 1928, s. 191.

Når nabon kommer på plyndringstokt, tror man kanskje at valget står mellom flukt og motstand. Men Tore på gården Økendal i Sokndal, valgte en finurlig utvei og klarte seg bedre enn de i gårdene rundt om. Bilde: Alf Lännerbäck
Når nabon kommer på plyndringstokt, tror man kanskje at valget står mellom flukt og motstand. Men Tore på gården Økendal i Sokndal, valgte en finurlig utvei og klarte seg bedre enn de i gårdene rundt om. Bilde: Alf Lännerbäck

Kommentarer