Vedenvadet og Det frivillige Kompani

Vedenvadet og Det frivillige Kompani

Veden-vadet var et viktig krysningspunkt over Haldenvassdraget. Her gikk den gamle ferdselsveien fra Sverige – langs Raet. Den som hadde kontrollen her, behersket troppebevegelsene i området.

Av Svein Norheim

10. mars 1716

General Carl Gustaf Mörner af Morlanda (1658-1721) hadde 10. mars rykket inn over Bjørkebekk via Nössemark. Marsjen gikk over Veden-vadet til Rokke og videre til Hafslund og Hølen

15. mars

En svensk rytteravdeling på 50 mann eskorterte prinsen av Hessen-Kassel tilbake til Sverige. Det ble skutt alarm fra Fredriksten. 18. mars ble de igjen observert på Iddesletta, og det ble slått alarm.

Nå samlet «nogle unge Karle af Byen» seg med en henvendelse til kommandant Hans Jacob Brun (1661-1739). De fikk med seg løytnant Even Pedersen Kraft og noen soldater for å avskjære den svenske rytteravdelingen ved Veden gård. De kom for seint, men anla en forhugning.

«… disse «Volontairs af Byens unge Borgere» (der ikke stod ved «Byens Kompani», idet ingen af dem endnu havde løst Borgerskab eller var i den Alder) dannede saaledes Stammen for Fredrikshalds frivillige Kompani, hvoraf det største Antal – henimod 80 Mand –senere udgjordes af Sagarbeidere fra Tistedalen og Skaaningsfossen (derfor ogsaa kaldt «Tistedalskompaniet») samt andre nærboende. I alt naaede Kompaniets styrke 109 Mand. Til Kaptein antog de Stadskaptein Peder Colbjørnsen». 

25. mars

Mads Sørensen Wærn, sekondløytnant i kompaniet, hadde sett generalmajor Aschebergs fortropper på 732 ryttere ute på isen på Femsjøen. Colbjørnsen forsøkte å få kommandant Brun til å avgi 50 soldater slik at de kunne angripe Aschebergs styrker ved Veden gård. Colbjørnsen måtte nøye seg med å sende en rekognoseringsstyrke mot Herrebrøden der svenskene slo leir. 

28. mars

– «et lidet svensk Parti» skulle passere Veden-Raet. Premierløytnant Jacob Wærn og 20 mannn fra Tistedalen ble sendt ut til forhugningen før fienden kom. Svenskene måtte følge veien og bare ri to og to på grunn av dyp snø. En svensk løytnant og tre soldater mistet livet.

Generalmajor Delwig

6. mai slo generalmajor Delwig leir ved prestegården på Idd. Det frivillige kompaniet forsterket med borgere og bønder utgjorde 200 mann. Kommandant Brun stilte til rådighet to sekspunds kanoner – mot kausjon og etter intens parlamentering. Kompaniet marsjerte mot Veden. På kvelden bestemte Brun at oberstløytnant Landsberg med sine tre kompanier og to sekspunds kanoner skulle følge etter. De ble forsinket da soldatene ikke ville marsjere uten å få lønna utbetalt.

Landsberg inntar forsvarstillingene på Veden

Landsbergs soldater besetter elvebredden ved Vadet, mens Colbjørnsens menn inntok posisjonen ved den avkastede brua ved fossen. Stillingene ble forsterket med brystvern, og elva ble sperret med nedsenkede spanske ryttere og harver med piggene opp. Ut på kvelden den 7. mai (etter «Aftensang») kom de svenske soldatene og slo leir ved Bjørnstad. Delwig sendte noen hundre mann ned mot Det frivillige Kompani. Første skuddveksling førte til tap av den svenske offiseren og noen menige. Neste angrep ble resultatløst, og da kanonene ble avfyrt trakk svenskene seg tilbake.

Flåter

Delwig sendt soldater for å krysse Tista ved Skåningsfoss. Colbjørnsen hadde bedt Brun om kanoner, men forgjeves. Kaptein Zurhelle avløste den frivillige vakten som sluttet seg til kompaniet i Tistedalen. På morgenen den 9. mai kom tett tåke og svenskene rev hus på Bjørnstad og bygde flåter for å sette over Femsjøen. Dette ble stoppet av Landsbergs kanoner da tåken lettet.  I følge Landsbergs beretning mistet svenskene 40 mann. Disse skal ha blitt begravet i en myr ved Store Bjørnstad.

Tropper rundt Femsjøen

Delwig sendte nå ubemerket 600 ryttere rundt Femsjøen. Nordmennene planla å sende en styrke over Femsjøen for å stanse svenskene på østsida. Men aksjonen ble forhindret av en storm. Colbjørnsens «kunnskapsmenn» ble tatt til fange, og varselet om de svenske rytterne kom først da de var en halv mils vei unna.

Norsk retrett

Stillingen var nå håpløs for de norske. Landsberg iverksatte tilbaketrekkingen umiddelbart. Mannskap og kanoner var tilbake i Fredrikshald samme dag. Nå var veien fri for generalmajor Delwig og han rykket fram til Svinesund der arbeidet med å slå bru over sundet startet for fullt.

Kilder
CO Munthe (1906): Frederikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720.
Olaf Forstrøm (1915): Fredrikshald i 250 Aar. 1665 – 1915, delI.
Les om skansen og Vedenvadet hos Østfoldmuseene.

Munthe beskriver at Det frivillige Kompaniets hadde palisadeverk av bakhôn. Illustrasjon av Kjeld Magnussen slik den er presentert i heftet «Festningsverk i Østfold før 1814» (Fortidsminneforeningen).
Munthe beskriver at Det frivillige Kompaniets hadde palisadeverk av bakhôn. Illustrasjon av Kjeld Magnussen slik den er presentert i heftet «Festningsverk i Østfold før 1814» (Fortidsminneforeningen).
Veden-vadet - det gamle vadestedet over Tista. Foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger.
Veden-vadet - det gamle vadestedet over Tista. Foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger.
Bautaen og informasjon ved skansen på Veden-vadet. Foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger.
Bautaen og informasjon ved skansen på Veden-vadet. Foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger.

Klikk på bildene ovenfor for å lese bildetekstene.

Infanteriskansen ved Veden-vadet. I 1716 ble det kastet opp brystvern. Skansen ble forbedret våren 1717 og gjenbrukt i 1814. Det vi ser i dag er slik den ble utført i forbindelse med dette angrepet. Foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger.
Infanteriskansen ved Veden-vadet. I 1716 ble det kastet opp brystvern. Skansen ble forbedret våren 1717 og gjenbrukt i 1814. Det vi ser i dag er slik den ble utført i forbindelse med dette angrepet. Foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger.

Kommentarer