Bakåsen, Gjelleråsen og Bjøråsen skanser 1716
Etter kampene ved Høland og Riser bro, fortsatte Karl 12. mot Christiania og han forsøkte å angripe byen fra nord-øst. Men der var det flere forsvarsstillinger.
Av: Forsvarsmuseet
Slottsloven på Akershus festning, den øverste militære og sivile ledelse i Norge, hadde opprettet forsvarsstillinger mot nord og øst. Styrkene var fordelt til skanser ved Bakåsen, Gjelleråsen, Bjøråsen, Haneborg, Stensrud og Haugsbro.
Kamper ved skansene
De svenske strykene forsøkte å bryte igjennom ved Bakåsen og Gjelleråsen. 14. mars 1716 ble et angrep mot Bakåsen skanse slått tilbake. Den 15. mars foretok svenske styrker rekognoseringer mot Gjelleråsen og Bjøråsen skanser. Et angrep mot disse ble ansett å være for risikabelt.
Karl 12. bestemte da å trekke styrkene tilbake og heller søke å nå Christiania fra sør. Sammen med en styrke ledet av general Mörner, som da var ved Moss, ville Karl 12. angripe Christiania og Akershus festning med en styrke på nær 8 000 mann.
Etter kampene ved Høland og Riser bro, fortsatte Karl 12. mot Christiania og han forsøkte å angripe byen fra nord-øst. Men der var det flere forsvarsstillinger.
Av: Forsvarsmuseet
Slottsloven på Akershus festning, den øverste militære og sivile ledelse i Norge, hadde opprettet forsvarsstillinger mot nord og øst. Styrkene var fordelt til skanser ved Bakåsen, Gjelleråsen, Bjøråsen, Haneborg, Stensrud og Haugsbro.
Kamper ved skansene
De svenske strykene forsøkte å bryte igjennom ved Bakåsen og Gjelleråsen. 14. mars 1716 ble et angrep mot Bakåsen skanse slått tilbake. Den 15. mars foretok svenske styrker rekognoseringer mot Gjelleråsen og Bjøråsen skanser. Et angrep mot disse ble ansett å være for risikabelt.
Karl 12. bestemte da å trekke styrkene tilbake og heller søke å nå Christiania fra sør. Sammen med en styrke ledet av general Mörner, som da var ved Moss, ville Karl 12. angripe Christiania og Akershus festning med en styrke på nær 8 000 mann.